Pål Erik Bustgaard

Miniportrett

Caroline jobber som frivillig på redningsskøyta «Uni Oslofjord».
Skipsfører på «Horn Rescue» – Pål Erik Bustgaard (62 og et halvt år) – elsker å være på vannet, også på fritiden. Men han trives aller best når han er der sammen med hele familien.
– Hva er et av dine beste minner fra tiden i Redningsselskapet så langt?
– Jeg har mange gode minner fra mine 19 år som skipsfører i Redningsselskapet. Det som kommer først fram i tankene, er mitt møte med Lofoten. Det må være det vakreste Norge har å by på av spektakulær natur (når man ser bort fra Gravningssundet, Søndre Sandø, Hvaler, hvor jeg er født og oppvokst). Alle de fantastiske menneskene jeg har møtt og blitt kjent med, både mannskap og «kunder». Jeg pleier å si: «Vi har verdens mest takknemlige kunder», 99,9 % av alle vi hjelper er glade når vi dukker opp. Det føles utrolig godt å få være redningsmann med slike tilbakemeldinger.
– Et av mine aller størst øyeblikk, var da vi fant en person i live etter seks timers søk langt til havs. Den følelsen kan neppe beskrives med ord.

– Hva er det mest dramatiske du har vært med på?
– En tur jeg husker veldig godt er fra noen år tilbake. Jeg var på en redningsskøyte som het RS «Øivind Lorentzen», en gammel erverdig dame. Vi reiste ut fra Bergen for å hente en dansk tråler, den hadde fått garn i propellen. Båten lå og drev ca. halvveis mellom Shetland og Norge. Det var storm i Nordsjøen, bølger så høye som hus. Ganske tidlig i seilasen kom en enorm brottsjø og slo over hele skuta med det resultat at vi mistet autostyringen. Resten av turen måtte syres manuelt, det er ikke enkelt i så dårlig vær. En etter en av mannskapet ble sjøsyke og måtte køye, så det endte med at jeg var alene på vakt.
– Etter to døgn i havet, var det godt og komme til havn i Bergen. Det viste seg da at vi hadde fullt av vann i akterpeak, lasterom og til og med noe i bunkerstankene. Alle fortøyningstrossene på dekk var forsvunnet på havet, lettbåten på båtdekket hadde fått en skikkelig smell og lå på halv skakke.
– Etter vel fortøyet i Bergen, gikk jeg ombord i fiskebåten for å få underskrift på noen papirer. Den danske skipperen møtte meg glad og fornøyd og sa: «Skal det være en lille en»? Danskene fornekter seg ikke.

– Kan du dele et godt tips relatert til sjø- og båtliv?
– Planlegg turen i kartet hjemme ved kjøkkenbordet før dere legger ut med båten. Ta med hele familien, kone og barn (det er jo gjerne pappa som er skipper, ikke sant?). Turen blir dobbelt så hyggelig og morsom om alle kan ta del i seilasen, dessuten blir det mye tryggere om flere er med. Men husk paragraf 1: Skipperen har alltid rett. Paragraf 2: Om skipperen tar feil, gjelder paragraf 1. (Sånn er det bare).

– Hvor ser du deg selv om 10 år?
– Om 10 år er jeg en gammel mann, da håper jeg helsa holder og jeg er sprek nok til å reise til alle de stedene jeg har lyst å se sammen med min kjære kone.

– Hva bruker du helst fritiden til?
– Fritiden brukes i stor grad til å reise rundt med campingvogna for å oppleve spennende steder. Til sommeren har vi planlagt å se Lofoten fra landsiden.
  • Bilder knyttet til artikkel:

  • Caroline jobber som frivillig på redningsskøyta «Uni Oslofjord».
    Caroline brukes aller helst fritiden på eller nær sjøen.
    Vær godt forberedt og kjenn båten din, er to gode råd fra Caroline.

Meld deg på vårt nyhetsbrev